Høyt oppe i fjellskråningen kan man se en mann med en stor vinge løpe raskt nedover før han kaster seg ut i det fri. Han svever motorløst høyt der oppe og ser ned på oss her nede. “You can not buy happiness, but you can buy a hangglider and that is pretty much the same thing.”
Dette er trykket på en t-skjorte og det forklarer det meste om hvordan denne type flyving kan oppleves. Det er nok slik det oppleves når alt går riktig for seg. Men det er en del forholdsregler som må taes for den gode opplevelsen.
En amerikansk turist som i god tro skulle prøve seg innen hanggliding ble utsatt for vill dramatikk. Piloten hadde ikke tenkt sikkerhet for turisten og det kunne gått helt galt.
Heldigvis er ikke denne hendelsen representabel for flyveturer flest.
En flyanretning
En hangglider består av en aluminiumsramme og en seilduk. Prinsippet er det samme som ved et seilfly. Vingen har en overside med bueform og er flat under. Yteevnen til hangglideren er lavere enn ved et seilfly samtidig som den flyr bedre enn paraglideren. Flygeantreningen er motorløs.
Ankomst Norge
Hanggliding kom til Norge på syttitallet. På den tiden var dette en utrygg aktivitet. I dag stilles det krav til at man må gjennom kurs før man kan starte med flyvningen. Kursene fokuserer på sikkerhet. Nå må man ha nødskjerm grunnet risiko for ulykker. Heldigvis er det sjeldent nødvendig å bruke nødskjermen.
Utstyr man trenger for å komme opp i luften
For å fly hangglider trenger man litt diverse utstyr: hjelm, hangglidersele, vinger, nødskjerm, vario. Gps er valgfritt.
Hjelm må være godkjent og passe. Selen må passe til kroppens fasong og lengde. Nødskjermen må være kraftig nok til å bære pilot, vinger, sele og ekstra utstyr. En for liten skjerm gir økt risiko for skader. En for stor skjerm er heller ikke bra da den kan åpne seg for tregt.
Selve hangglideren og selen bør godkjennes av instruktør.
Eldre hangglidere må godkjennes. Det samme med avanserte modeller enn de anbefalte modellene. De er ikke så lette å fly heller og dette kan gå utover opplevelsen.
Sertifisering
Det finnes lokale instruktører som holder kurs og driver med sertifisering. De anbefaler og sjekker utstyr. De videreformidler også brukt utstyr hvis man ikke har råd til å kjøpe nytt. Alternativt kan man ta opp forbrukslån for å kjøpe nytt utstyr. Det er også mulig å leie utstyr hos lokal klubb.
Kunnskap om faktorer som virker inn på flyvningen
Man må kunne en del om sikkerhet, om værforhold, prognoser, termikk (oppadgående luft), høydevind, sounding.
Man starter som nevnt med å løpe ned en skråning og vente til vinden tar tak og løfter glideren. Når man er i luften holder man seg hele tiden fast i aluminiumsstangen ved hjelp av hendene. Man kan styre glideren ved hjelp av enkle styre instrumenter. På en dag med god termikk er det mulig å være i luften i 1 time til 1.5 timer. Når man lander så gjør man det med å styre seg inn mot bakken og å benytte beina til å ta imot.